Rasebeskrivelse

DRENTSCHE PATRIJSHOND (224)

Opprinnelsesland og bakgrunn

Nederland

Drentsche patrijshond ble utviklet på 1500-talet av spaniels som via Frankrike kom fra Spania. I Nederland ble de kalt for Rapphønshunder. I landets østre del, spesielt i provinsen Drenthe, ble disse hundene holdt renrasige og ble ikke blandet med andre raser som de gjorde i andre områder. Året 1943 blev rasen offisiellt anerkjent av den nederlandske kennelklubben etter sterkt påtrykk av baronessen van Hadenbroek og herrene van Heek Jr og Quartero. Rasen er først og fremst i slekt med kleiner münsterländer och épagneul français. Året 1948 ble den nederlandske raseklubben ”De Drentsche Patrijshond” dannet

Helhetsinntrykk

Lett rektangulær, velproporsjonert, tørr og muskuløs. Kroppen utviser styrke og egenskap til å oppnå tilstrekkelig hurtighet for en fuglehund. Ganske tørt, kileformet snute som er litt kortere enn skallelengden, ikke hengende lepper. Selv om pelsen ikke er særlig lang på kroppen, virker den lang pga at hunden skal være velpelset på ører og hale, ha noe kraftigere pels på hals og bryst samt beheng på ører, faner på for- og bakben, og særlig rikelig pels på halen.

Proporsjoner

Lett rektangulær, velproporsjonert, tørr og muskuløs. Kroppen utviser styrke og egenskap til å oppnå tilstrekkelig hurtighet for en fuglehund. Ganske tørt, kileformet snute som er litt kortere enn skallelengden, ikke hengende lepper. Selv om pelsen ikke er særlig lang på kroppen, virker den lang pga at hunden skal være velpelset på ører og hale, ha noe kraftigere pels på hals og bryst samt beheng på ører, faner på for- og bakben, og særlig rikelig pels på halen.

Adferd

Ideell jakthund i all slags terreng. Jakter innen skuddhold, holder kontakt med jegeren. Karakteristisk sirkulerende halebevegelse under søk, spesielt med vittring av vilt. Vil vente på jegeren når den nærmer seg byttet, Tar det for lang tid vil den se seg tilbake etter denne. Jakter all slags vilt på marken og i vann. Meget god apportør og finner tapt vilt. Disse egenskaper er nedarvet, derfor trenger den liten trening. 

Rasens vilje til å tilpasse seg gjør den anvendelig til jakt på nesten hvilket som helst vilt både på felt og i vannet.. Foruten å være en god apportør er den også en meget god ettersøks hund. Disse egenskapene er medfødte og hører med til rasens arbeidfelt og utdanning. Ettersom den har ett vennlig temperament skal den ikke dresseres med hardhet/tvang. Rasen er av naturen vennlig, sosial, lojal og intelligent noe som gjør den, sammen med god oppvekst og trening, til en verdifull jaktkamerat så vel som en høyt skattet familiehund.