Drentsche Patrijshond er en gammel rase som ble utvikletallerede på 1500-talet. Tidlig  opphav er spaniel som via Frankrike kom fra Spania. I Nederland ble de kalt for Rapphønshunder. Rasen er først og fremst i slekt med Kleiner Münsterländer och épagneul francais.

I provinsen Drenthe, i nordøstre Nederland, ble disse hundene avlet frem renrased. Der ble de ikke blandet med andre raser, noe som ofte ble gjort andre steder. Hundrasen ble først og fremst brukt av bøndene i Drenthe. De hadde bara råd til å ha en hund på gården, mangsidigheten var derfor viktig for de på den tiden.

År 1943 ble rasen anerkjent offisielt av Den Nederlandske Kennelklubben.
År 1944 ble den første rasestandarden skrevet og godkjent.
År 1948, ble den Nederlandske Raseklubben ”De Drentsche Patrijshond” dannet.

Populationen var liten og ett mindretall entusiaster tok tak i restaureringen/bevaringen av rasen. Ett gediget avelsarbeide ble påbegynt for å redda rasens overlevelse/individer. Det ble gjennomført bl.a ved  mønstring/visning av individer uten stamtavla men som kunne væra raserene. Noen holdt mål, ble godkjent og fikk registreringsnummer, dvs at de kunne brukes videre i avlsarbeidet.

Mellom 1944 och 1958 fantes det ikke fler enn 341 godkjente hunder med registreringsnummer og bare 71 hunder med stamtavle. Antall individer ble ansett å være for få for rasens sjangs til å fortsette/overleve.

Året 1964 sendte raseklubben en søknad til den Nederlandske Kennelklubben om att lette på kravene/reglene for å gi registreringsnummer til en drentsche patrijshond utan stamtavla.
Året 1965 ble kravene/reglene forenklet av N.H.S.B. og flere hunder kunne nå brukes i avelsarbeidet.

Etterhvert kunne man se klare avleslinjer/typer (Nimrod och Clovis) som idag, vanligvis mixes og ikke så lett kan skilles fra hverandre.

Året 2004 ble den Nederlandske rassestandarden revidert.